Varslingsmodeller
De ulike varslingsmodellene i VIPS presenterer varsler med informasjon om risiko for skader av en rekke skadegjørere i frukt og bær, og på jord- og hagebruksvekster. Disse reberegnes automatisk hver time, noen ganger i døgnet eller en gang pr døgn.
Presentasjonen av de ulike varslingsmodellene er under oppdatering. Etterhvert som disse endringene er ferdig vil de bli lagt ut, og de vil bli presentert i kolonnen 'Modellnavn' i tilknytning til de enkelte varslene.
Følgende varslingsmodeller er tilgjengelige:
Frukt og bær
Potet og grønnsaker
- Potettørråte - Nærstads modell
- Potettørråte - negativprognosemodellen
- Salatbladskimmel
- Løkbladskimmel
- Selleribladflekk
- Potetsikade
- Liten kålflue
- Liten og stor kålflue - observasjonsmodell i felt eldre enn 4 uker
- Liten og stor kålflue - observasjonsmodell
- Liten og stor kålflue - observasjonsmodell i nyplantede felt
- Kålfly
- Gulrotflue - svermetidsmodell
- Gulrotflue - observasjonsmodell
- Håret engtege
Korn og oljevekster
- Bladflekksjukdommer i hvete
- Grå øyeflekk
- Havreblomstringsmodell
- Byggbrunflekk
- Storknolla råtesopp
- Rapsglansbille
- Havrebladminerflue
- Kornbladlus
- Havrebladlus
Ugras i korn
Diverse
Oppdatert: 23.05.2018
Frukt og bær
RIMpro (epleskurv)
RIMpro er et kombinert varslings- og simuleringsprogram for eple- og pæreskurv utviklet av Marc Trapman, Bio Fruit Advies, Nederland. Fra og med sesongen 2004 har RIMpro blitt lagt ut som nettapplikasjon med daglige automatiske oppdateringer av værdata og varsel. Skurvvarsel blir generert som grafer her ..
Primære skurvinfeksjoner (forårsaket av askosporer)
Epleskurv overvintrer i første rekke som askosporer i gammelt bladverk på bakken. Sporene blir kastet i regn og kan infisere nye blad, skudd og frukter i tråd med forutsetninger i Mill's skurvtabell og modifiserte utgaver av denne. RIMpro bygger på dette og varsler den relative infeksjonsfaren (RIMverdi) for skurv og peker ut perioder med stor infeksjonsfare og perioder som er mindre risikofylt basert på en forventet normalfordeling i kastinga av askosporer. Desto flere sporer som er kastet og til lengre fuktighetsperioden er, desto høgere RIMverdi og følgelig større infeksjonsfare. Svært høge verdier, over 300, forekommer sjelden mer enn 2- 4 ganger pr. sesong, og disse bør alle sprøyte mot, selv i skurvsterke sorter. Merk ellers at enhver RIMverdi, vil kunne medføre infeksjonsfare dersom sorten er utsatt for skurv og smittepresset er stort.
Den absolutte infeksjonsfaren under en infeksjonsperiode er ikke bare avhengig av RIMverdi, men også smittepress, sort og vekstnivået i frukthagen. Til sammen utgjør disse faktorene den samla infeksjonsfaren og avgjør hvilken strategi som bør settes inn mot skurv (se tabell 2 og 3). Nedbør, temperatur, sollys og tilvekst etter sprøyting er viktige faktorer som påvirker nedbryting og fortynning av plantevernmidler. Disse elementene må også vurderes før ny sprøyting settes inn.
Eplevikler - tradisjonell varslingsmodell
Den tradisjonelle modellen kombinerer overvåkingsfeller og døgngrader. Fare for epleviklerangrep oppstår når følgende tre kriterier er oppfylt samtidig:
- Epletrærne har nådd et utviklingsstadium som passer for egglegging, dvs tidligst ved 90-95% kronbladfall hos 'Lobo' eller 'Aroma'
- Det er påvist betydelig sverming av epleviklerhanner, dvs ukentlig fangst per oppsatt epleviklerfelle er større enn 10-20 individer (se meldinger i VIPS eller ha egen felle)
- Det har vært varmt nok til at eplevikleren har lagt egg (minst 14 grader ved solnedgang) i minst tre av dagene for den ukentlige fangsten i punkt 2.
Vi kan også legge til et fjerde kriterium, nemlig at det var angrep av eplevikler i hagen det foregående år.
Så snart alle disse kriteriene er oppfylt, vil hunnene begynne å legge egg. Perioden mellom begynnende egglegging og begynnende eggklekking regnes som riktig sprøytetidspunkt for begge preparater godkjent mot eplevikler, nemlig tiakloprid (Calypso) og indoksakarb (Steward). For flere detaljer, se etiketter for preparatene. NB: For nåværende godkjente midler mot eplevikler vil begynnende eggklekking være i seneste laget for sprøyting.
Når startdato for egglegging er anslått, kan tidspunkt for klekking beregnes her...
Norsk Landbruksrådgivning gir lokaltilpassede råd om valg av sprøytetidspunkt, dosering og middel. I VIPS følger vi med på fangst i ca 15 observasjonsfeller fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Fangstene legges ut under Meldinger i VIPS hver torsdag. Men både bestand av eplevikler og værforhold kan variere mye fra hage til hage, og varslene basert på fellestasjonene i VIPS vil ha størst gyldighet helt lokalt. Epledyrkere som har årlig skade av eplevikler anbefales derfor sterkt å henge opp feller i egen hage.
Eplevikler i RIMpro
(Supplerende modell som har vært tilgjengelig fra 2009)
Svakheten med den tradisjonelle modellen er at fellene bare fanger hanner, mens det er hunnene som legger egg. Sammenhengen mellom mengde hanner i fellene og mengden skade som blir i frukten er ikke alltid veldig god. Marc Trapman i Bio Fruit Advies i Holland har derfor utviklet et kombinert varslings- og simuleringsprogram for eplevikler som kalles RIMpro Cydia. I denne modellen har Trapman lagt inn all kjent informasjon om hvordan hunnene av eplevikler påvirkes av temperatur og nedbør helt fra larvestadiet. Modellen bruker værdata (historiske og varsler), men ikke observasjoner fra felt.
Lenger sør i Europa er eplevikler til stede i mye større antall enn i Norge, og Trapman-modellen har der vist seg vel så god som den tradisjonelle modellen basert på fellefangst. Men det er minst to grunner til at det tradisjonelle overvåkingssystemet med faktiske observasjoner i hagen ikke bør forlates i Norge: RIMpro Cydia kan ikke si noe om det faktisk er eplevikler i hagen, og heller ikke om utviklingen av trærne (90-95% avblomstring) har kommet langt nok til vellykket egglegging.
Modellen gir tre figurer som viser den relative mengden av henholdsvis hunner, egg og nyklekte larver. Om disse figurene er riktig beregnet, gir de et meget godt grunnlag for å velge rett sprøytetidspunkt. For å se om modellen gir et riktig bilde av forholdene i din hage, kan du sjekke om start og topp for fellefangst av hanner i hagen stemmer nogenlunde overens med Rimpro-figuren som viser hunnenes flygeaktivitet (nederste figur i Rimpro, blå stolper). En til to ukers avvik kan forventes (særlig i kaldt vær), siden hannene er tidligere på vingene enn hunnene. Men er det flere ukers avvik, bør du si fra til lokal rådgiver og være skeptisk til Rimpro-figurene. Når du sammenligner hannfangst og Rimpro, husk at fellefangstene kan ha skjedd opp til en uke før datoen for opptelling (dersom fellen sjekkes en gang per uke). RIMpro for eplevikler finner du her .. Du kan også velge RIMpro direkte fra menyen på forsiden til VIPS.
Distribusjon av RIMpro-varsler for eplevikler fortsetter i 2018. Det er viktig å være klar over at dette er en ren klimamodell, som ikke sier noen ting om eplevikler faktisk forekommer i den enkelte hage. Dette må man undersøke på andre måter før eventuelle tiltak settes inn. Se mer om epleviklervarsling her. Kommentarer kan sendes forsker Nina Trandem, NIBIO.
Rognebærmøll
Varsel om fare for angrep av rognebærmøll beregnes basert på et samarbeide mellom lokale veiledere i fruktdistriktene og NIBIO. I august måned teller de lokale veilederne antall bærklaser på merka referansetrær av rogn. De høster samtidig en bærprøve som sendes til NIBIO. Angrepsgrad av rognebærmøll i rogn bestemmes. Parasitteringsgrad i møll larvene bestemmes. Dermed kan mengden rognebærmøll som overvintrer beregnes. Følgende vår telles blomsterklasene på de samme referansetrærne, og det er enkelt å regne ut om det blir nok bær på rogna til at møllet legger eggene sine der. Bare hvis det blir for lite bær på rogna vil møllet angripe eple.
Beregn tidspunkt for utviklingstrinn hos rognebærmøll
Fordi utviklingen hos rognebærmøll er temperaturavhengig kan utviklingshastigheten variere i forskjellige distrikter. Tidspunktet for de forskjellige utviklingstrinnene kan beregnes ved hjelp av varmesum (akkumulerte graddager [døgngrader], dg) etter full blomstring hos rogn.
Du kan selv anslå tidspunkt for full blomst hos rogn i nærheten av egen hage. Full blomst er definert slik: 50 % av klasen er dekket av åpne blomster.
Fordi blomstringen kan variere litt selv over korte avstander kan det oppleves litt vanskelig å fastslå tidspunktet, spesielt i angrepsår da blomstermengden hos rogn er liten. Vi har erfaring for at anslaget gjøres best på litt avstand (for eksempel fra bilen), og du kan plutselig oppdage at full blomst var i går. Nedenfor følger beskrivelse av hvordan antallet graddager (døgngrader) beregnes i VIPS. Beregning gjøres på siden VIPS - varmesum og nedbør
- Velg værstasjon
- Tast inn dato for full blomst (fra og med dato)
- Trykk OK
Du får nå beregnet antall graddager (døgngrader) fra den oppgitte dato for full blomst hos rogn.
- Rognebærmøll starter svermingen etter 174 dg.
- Eggleggingen starter etter 320 dg.
- De første eggene klekker etter 556 dg.
Salatbladskimmel
Kontaktperson: Berit Nordskog berit.nordskog@nibio.no
Varslingsmodellen
Modellen beregner om det er fare for bladskimmelinfeksjoner ut fra værdata. Smitte må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer. Kriterier for både sporulering og infeksjon må være oppfylt for at modellen beregner infeksjonsfare:
- Sporulering: Relativ luftfuktighet større eller lik 93% i minst 4 timer når det er mørkt
- Sporespredning og infeksjon: Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen eller påfølgende natt
- Mislykket infeksjon: Perioder med bladfukt som varer mindre enn 3 timer medfører at sporene begynner å spire, men ikke rekker å infisere før de tørker. I slike tilfeller gis det IKKE varsel, selv om det skulle oppstå en periode med bladfuktighet over 3 timer senere samme dag eller påfølgende natt.
Tolking av varsler
Salatbladskimmel opptrer vanligvis på ettersommeren, og er ikke årviss i alle områder med salatproduksjon. Det er derfor viktig å vurdere om det er fare for smitte, og dermed om det er behov for å sprøyte.
Salatbladskimmel. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
Ved varsel om fare for bladskimmelinfeksjoner bør sprøyting vurderes ut fra de aktuelle salatsortenes resistens mot bladskimmel og tidspunkt ved forrige behandling. Har det gått mer enn 7 dager fra siste behandling, sjekkes VIPS hver formiddag. Det er normalt ikke aktuelt å sprøyte oftere enn hver 10. dag, men ved hyppig varsel og påvist angrep av salatbladskimmel i området kan man vurdere en ny behandling ved varsel dersom det er mer enn 7 dager siden forrige behandling.
Mer om salatbladskimmel finner du i Bioforsk TEMA: Strategier for bekjempelse av salatbladskimmel og i Plantevernleksikonet
Løkbladskimmel
Kontaktperson: Berit Nordskog berit.nordskog@nibio.no
Varslingsmodell
Varslingsmodellen Downcast er utviklet av de Visser (1998) i Nederland, og beregner om det er fare for linfeksjoner av bladskimme ut fra værdata. Smitte må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer. Kriterier for både sporulering og infeksjon må være oppfylt for at modellen beregner infeksjonsfare (rødt varsel).
Varsel om sporulering beregnes på grunnlag av høy relativ luftfuktighet (RF) om natta (over 92 %). Sporulering kan forekomme ved temperaturer fra 4 til 26 °C (optimalt 12-20 °C). Det gis en sporuleringsverdi fra 1-3 beregnet utfra varighet av høy RF og temperatur, hvor 3 indikerer optimale forhold for sporulering. Det gis ikke varsel dersom det er registrert nedbør mellom kl 00.00 og 06.00, eller det var høy temperatur foregående dag (flere timer med temperatur over 27 °C).
Varsel om infeksjon baseres på bladfuktighet. En direkte infeksjon krever minimum to timer bladfuktighet morgenen etter sporulering (optimal temperatur 6-16 °C). Senere infeksjoner kan forekomme opptil 72 timer etter sporulering, og krever minimum 144 minutter bladfuktighet i løpet av en 3 timers periode. Det antas at alle sporene spirer samtidig, og det beregnes kun ett infeksjonsvarsel per sporuleringsvarsel.
Mislykket infeksjon: Kortvarige perioder med bladfuktighet (90-150 minutter i løpet av en 5 timers periode) kan medføre at sporene spirer og dør. I slike tilfeller gis det IKKE varsel. (neste varsel forutsetter nytt sporuleringsvarsel).
- Varsel om sporulering (sporuleringsverdi 1-3) gir gult varsel
- Varsel om infeksjon gir rødt varsel og kan gis inntil tre døgn etter beregnet varsel for sporulering
Referanse:
de Visser, C.L.M. 1998. Development of a downy mildew advisory model based on downcast. European Journal of Plant Pathology 104: 933-943.
Tolking av varsler
Løkbladskimmel opptrer vanligvis på ettersommeren, og er ikke årviss i alle områder med løkproduksjon. Det er derfor viktig å vurdere om det er fare for smitte, og dermed om det er behov for å sprøyte.
Løkbladskimmel i vårløk. (Foto: Arne Hermansen, NIBIO)
Ved varsel om fare for løkbladskimmelinfeksjoner bør sprøyting vurderes ut fra smittepress og tidspunkt ved forrige behandling. Har det gått mer enn 7 dager fra siste behandling, sjekkes VIPS hver formiddag, og sprøyting avventes til det går ut nytt varsel. Det er normalt ikke aktuelt å sprøyte oftere enn hver 10. dag, men ved hyppige varsler og påvist angrep av løkbladskimmel i området kan man vurdere et sprøyteintervall ned mot 7 dager.
Mer om løkbladskimmel finner du i Plantevernleksikonet.
Selleribladflekk
Kontaktperson: Berit Nordskog berit.nordskog@nibio.no
Varslingsmodellen
En enkel varslingsmodell for selleribladflekk er utviklet i Michigan, USA (Lacy 1994) og beregner om det er fare for infeksjon av selleribladflekk ut fra registrerte værdata. Smitte av soppen (Septoria apiicola) må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer.
Varsler om infeksjonsfare er basert på minimum 12 timer sammenhengende bladfuktighet.
Referanse: Lacy, M.L. 1994. Influence of wetness periods on infection of celery by Septoria apiicola and use in timing sprays for control. Plant Disease 78, 975-979.
Selleribladflekk i stangselleri (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
Tolking av varsler
Det arbeides med å validere denne varslingsmodellen under norske forhold. Det anbefales foreløpig å bruke modellen som hjelpemiddel for når en bør intensivere feltinspeksjoner. Dersom smitte er til stede kan det forventes å finne angrep ca 7 dager etter varsel om infeksjonsfare. Varsler om infeksjonsrisiko gis som "gul boks" frem til angrep er registrert. Ved funn av selleribladflekk legges funndato inn i modellen (administreres av NIBIO), og varslene vil deretter gis som "rød boks" for den/de værstasjonene som ligger nærmest funnstedet.
Mer om selleribladflekk og persillebladflekk finner du i Plantevernleksikonet.
Potetsikade
Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@nibio.no
Det er utarbeidet en bekjempingsterskel for potetsikade som kan brukes av den enkelte potetdyrker. Terskelverdien baserer seg på at det gjøres en opptelling i åkeren i juni mens plantene er relativt små, og ut fra hvor mye potetsikade det er i åkeren anbefales det å bekjempe eller ikke bekjempe sikadene.
Opptelling av potetsikadeangrepet
Antall voksne sikader skal telles opp på minst 10 planter spredt rundt i åkeren. Opptellingen på den enkelte plante gjøres som følger: Tre en gjennomsiktig plastpose på størrelse med en søppelpose over en enkelt plante. Det er viktig at dette gjøres raskt når en kommer fram til planten, ellers vil lett noen sikader fly vekk. Det er også viktig at plastposen føres helt ned til jorda rundt planten. Potetplanten ristes deretter kraftig inne i posen. De fleste sikadene vil da fly av planten og havne i plastposen. Posen løftes så opp over planten og lukkes helt igjen. Planten må ikke nødvendigvis løsnes fra jorda for å ristes, men det kan være en fordel å gjøre det dersom planten er forholdsvis stor.
Deretter teller en opp hvor mange voksne, lysegrønne sikader som er i posen. Dersom det er mye lys blir opptellingen enklest ved at en gir sikadene et par minutter til å bevege seg til toppen av plastposen (de beveger seg mot lyset). Dersom det er vått og lite lys blir opptellingen enklest dersom en legger posen på bakken så de lysegrønne sikadene ses mot den mørke jorda. Noter antall sikader i plastposen og gjenta prosedyren på til sammen 10 planter. Summer antall voksne sikader som befinner seg på de 10 plantene.
Bekjempingsterskel for potetsikade
Det bør bekjempes med et skadedyrmiddel dersom det er mer enn 20 sikader på 10 planter, altså hvis det i gjennomsnitt er mer enn 2 voksne sikader per potetplante i juni.
Kålfly
Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@nibio.no
Varslingsmodellen
Varslingsmodellen er basert på nedre temperaturterskel for utvikling og krav til varmesum hos ulike stadier hos kålfly. Timesverdier av jord- og lufttemperaturer fra lokale værstasjoner blir hentet inn i modellen, og brukes i varmesumberegninger for å gi lokale varsler og prognoser om utviklingen hos kålfly. Modellen gir en oversikt over hvordan utviklingen hos kålfly har vært inntil dags dato, basert på værdata. Prognoser for videre utvikling de neste 5 døgn er beregnet ut fra 5-døgnsprognosene for temperaturen fra Meteorologisk institutt.
Parametre i modellen: Nedre temperaturgrense for utvikling og varmesumkrav for alle utviklingsstadier.
Inndata: Timesverdier av jord- og lufttemperaturen (evt. justerte) fra lokal værstasjon.
Beregnede verdier: Døgnmiddel og daglig varmesum og akkumulert varmesum.
Kålfly. (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Varsel om at kålflyet har nådd et visst utviklingsstadium går ut når varmesummen for de ulike utviklingsstadiene er oppnådd. Varsel om rett registreringstidspunkt og sprøytetidspunkt er knyttet opp til henholdsvis egg og larver i første og andre stadium (L1-L2). Temperaturer målt på valgt værstasjon er grunnlaget for beregningene.
Prognoser og varsel om videre utvikling gis på grunnlag av 2-døgnsprognosene for temperaturen fra Meteorologisk institutt.
Utdata: Varsel og prognose basert på varmesumberegninger.
Modellen gir følgende varsler og prognoser:
-
Riktig tidspunkt for å registrere egg - for å vurdere behovet for bekjempelse.
-
Gunstig sprøytetidspunkt
Sesongstart
Varsling og prognoser for kålfly starter 1. mai.
Tolkning av varsel
Varslene og prognosene beregnes en gang i døgnet.
- Grønne ruter betyr at svermingen enda ikke har begynt, at egglegging er i gang, og at tidspunktet er gunstig for å vurdere bekjempelsesbehov ved å registrere egg (se Registrering av egg nedenfor).
- Røde ruter betyr at mesteparten av larvene er små, og at tidspunktet for bekjempelse med kjemiske midler er gunstig.
- Gule ruter betyr at larvene begynner å bli store, og at det kan bli vanskelig å få god effekt av kjemiske midler. Men fordi egg kan bli lagt over en lang periode (4-10 uker) kan det finnes nye små larver, og behovet for en ny behandling bør vurderes - eller at mesteparten av larvene er fullvoksne og i ferd med å forpuppe seg(sum graddager (døgngrader) > 557. Sprøyting er da uaktuelt.
Tabellen med detaljerte historiske data og prognoser har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:
Sum DG: Akkumulert antall graddager (døgngrader) for sesongen (akkumulert varmesum).
Dagens DG: Antall graddager (døgngrader) siste døgn (varmesum for siste døgn).
Fase: Kålflyets beregnede utviklingsstadium.
Status: Varsel om sverming, rett tidspunkt for eggregistrering og gunstig tidspunkt for sprøyting.
Utviklingsfaser
| Fase | Forklaring av utviklingsstadium | Symbol |
|---|---|---|
| Fase 1 | Utvikling av overvintrede pupper fram til sverming |  |
| Fase 2 | Begynnende sverming til begynnende egglegging | |
| Fase 3 | Begynnende egglegging til første larver i stadium 2.Registrer egg og vurder behov for tiltak |  |
| Fase 4 | Første larver i stadium 2 til første larver i stadium 4. Mest små larver, beste sprøytetidspunkt |  |
| Fase 5 | Første larver i stadium 4 til første larver i stadium 6. Mest store larver, beste sprøytetidspunkt passert | |
| Fase 6 | Store larver og pupper - for seint å sprøyte |  |
Registrering av egg for å vurdere angrepsgrad: Registreringer bør gjennomføres 1-2 ganger pr. uke i så lenge gunstig tidspunkt for registrering av egg er varslet. Kålflyet legger egg i spredte kolonier, og det er derfor nødvendig å undersøke mange planter for å være sikker på å oppdage et angrep. Gå derfor systematisk gjennom åkeren og undersøk 50-100 planter med 10-20 skritts avstand. Se godt etter på undersiden av alle bladene, det er der eggene og de små larvene sitter. Ta med lupe.
Det finnes ingen skadeterskel for angrep av kålfly. Derfor må hver enkelt vurdere behovet for bekjempelse ut fra egne erfaringer.
Detaljert omtale Kålfly finner du i Plantevernleksikonet
Mer om Gulrotflue: Se Plantevernleksikonet
| Fase | Terskler for sverming | Symbol |
|---|---|---|
| 1. generasjon | < 260 graddager (døgngrader), sverming ikke påbegynt ennå | |
| 1. generasjon | > 260 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 1. generasjon | |
| 1. generasjon | > 360 graddager (døgngrader), aktiv sverming av 1. generasjon | |
| > 560 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 1. generasjon | |
|
| 2. generasjon | > 800 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon | |
| 2. generasjon | > 860 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon | |
| 2. generasjon | > 960 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 2. generasjon | |
Gulrotflue
Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@nibio.no
Det foreligger to varslingsmodeller for gulrotflue i VIPS, en værbasert modell - Gulrotflue svermetidspunkt og en modell som baserer seg på observasjoner Gulrotflue observasjon.
Varslingsmodellen Gulrotflue observasjon
Denne varslingsmodellen er basert på ukentlige observasjoner av gulrotfluer på gule limfeller. Fellene er plassert i kanten av og midt i åkeren. Gulrotfluene blir talt opp, registrert i VIPS, og varsler blir gitt ut fra disse registreringene.
Sesongstart
Varsling av gulrotflue baseres på observasjoner som starter i mai.
Tolking av varsel
Grønne bokser betyr at ingen fluer er observert på de gule limfellene.
Røde bokser betyr at det er registrert 1 flue eller flere per felle pr uke.
Skadeterskel for gulrotflue i gulrot ved kjemisk tiltak er 1 flue pr. felle pr. uke. Ved bruk av dekke som tiltak må dette legges på før sverming (ved grønne ruter). For vurdering av skadeterskel for gulrotflue i rotpersille, knollselleri og pastinakk; ta kontakt med lokal rådgiver.
Midlene som er tilgjengelige mot gulrotflue virker best på de voksne fluene, både direkte når midlet treffer fluene, men aller helst indirekte ved at fluene kommer i kontakt med middelrester på plantene etter sprøyting. En slik "ettervirkning" kan vare opptil et par uker avhengig av værforholdene. Virkningen av middelrester i jorda er ubetydelig.
Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt
Modellen er under testing. Det er god overenstemmelse mellom den værbaserte modellen og sverming de fleste stedene som har vært undersøkt, men svermingen har skjedd tidligere enn modellen viser enkelte steder.
Varslingsmodellen
Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt er en finsk, værbasert modell. Modellen beregner tidspunkt for sverming av 1. generasjon av gulrotflue basert på akkumulering av graddager (døgngrader) over en basistemperatur på 5 ºC. Det er standard lufttemperatur (temperatur målt 2 m over bakken) som benyttes i modellen. Graddager er her definert som summen av differansen mellom en basistemperatur på 5 ºC og døgnmiddeltemperatur for alle døgn med temperatur >5 ºC dvs. summen av (døgnmiddeltemperatur - 5 ºC) fra 1. mars. Vær klar over at i områder med dekke (plast, enkel og dobbel fiberduk el. lign.) ved tidligproduksjon (enten på samme jorde eller nabojorder) året før, kan svermingen starte tidligere på grunn av høyere jordtemperatur under dekket.
Sesongstart
Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt settes i gang 1. mars.
Tolking av varsel
- Grønne ruter betyr at svermingen enda ikke har begynt
- Gule ruter betyr at svermingen er i startfasen, at man må være obs på at det kan komme innflyvere i åkeren
- Røde ruter betyr at svermingen er på sitt mest aktive
- Grå ruter betyr at svermingen av 2. generasjon er over og varslingen er avsluttet
| Fase | Terskler for sverming | Symbol |
|---|---|---|
| 1. generasjon: | < 260 graddager (døgngrader), sverming ikke påbegynt ennå |  |
| 1. generasjon: | > 260 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 1. generasjon | |
| 1. generasjon: | > 360 graddager (døgngrader), aktiv sverming av 1. generasjon | |
| > 560 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 1. generasjon | |
|
| 2. generasjon: | > 800 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon | |
| 2. generasjon: | > 860 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon | |
| 2. generasjon: | > 960 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 2. generasjon | |
Håra engtege (Lygus rugulipennis) i grønnsaker
Kontaktperson: Tor J. Johansen tor.johansen@nibio.no
Biologi
Håra engtege hører til insektordenen nebbmunner. Hovedskaden på grønnsaker består i stikking og suging (næringsopptak) i vekstpunkt på unge planter og redusert salgbar avling. Skadebildet er forstyrrelser i veksten og dannelse av flere bladfester i kålrot, beter og gulrot eller flere hoder i kålvekster. Tegene overvintrer som voksne i vegetasjonen utenfor åkrene. Det er den første innflygingen av voksne på forsommeren som er mest kritisk for grønnsakkulturene. Etter næringsopptaket flytter de fleste tegene over til andre vertplanter (særlig potet) for egglegging og andelen voksne avtar.
Varslingsmodellen
Varslingsopplegget gjelder for grønnsakkulturer, og er basert på flere års observasjoner av innflyging og aktivitet i forhold til maksimumstemperaturer. Under 15 grader er det normalt liten aktivitet. NB. Varslingen er rådgivende og angir fare eller ikke fare for angrep ut fra temperaturforholdene. Lokale temperaturforhold i forhold til målestasjonen må tas hensyn til. Reelt angrep avhenger av etablert plantebestand, utviklingsstadium hos plantene og også størrelsen på tegebestanden. Denne kan variere fra år til år, blant annet som følge av overvintringsforholdene.
Varslingsmodellen startes 1. april.
Modellen bruker maksimumstemperatur ved beregning av risiko for angrep. Det brukes både historiske data og prognoser (1 dag fram i tid).
Varslet oppdateres tre ganger om dagen. Varsel beregnes ca kl 0730 og ca kl 0830, og vil da ha med data for dagen før, og værprognoser for påbegynt dag og for dagen etter. Varselet beregnes igjen ca kl 20.30, og blir da reberegnet med værdata for dagen i dag.
Tolking av varsel
Grønne bokser: Maksimumstemperaturen er under 15 grader. Grønne bokser presenteres i perioden før innflygingsbetingelsene er oppfylt, og dersom temperaturen faller under 10 grader etter at det har vært presentert gule eller røde varsler. I denne perioden er det ingen fare for angrep.
Gule bokser: Første gang den 3. dagen med 15 grader eller mer (trenger ikke være sammenhengende dager), og deretter på dager med maksimumstemperatur mellom 10 og 15 °C. Vær på vakt. Tegene kommer fram fra overvintringsstedene og er klare til innflyging, - eller de er lite aktive i feltet pga. lave temperaturer.
Røde bokser: Første gang ved mer enn 3 dager (altså 4. dag) med maksimumstemperaturer over eller lik 15 grader over en periode (trenger ikke være sammenhengende dager). Dersom det fortsetter med maksimumstemperatur på 15 °C eller mer påfølgende dag, fortsetter rødt varsel. Blir det ikke maksimumstemperatur over eller lik 15 °C påfølgende dag, går varsel over til gult. Deretter blir det rødt varsel på dager med temperaturer større eller lik 15 °C (ikke nødvendig med 3 dager etter at det første røde varsel har inntruffet). Rød boks angir at tegene allerede har hatt betingelser for innflyging i feltene, og forventes å ha stor aktivitet i feltene på dager med temperaturer lik eller større enn 15 grader. Fare for angrep ved etablert plantebestand (utplantet eller sådde kulturer etter at varige blad er utviklet).
Grå bokser: Etter sluttdato for varslet ved den enkelte stasjon.
Sluttdato for varsel: 15/6 for stasjoner sør for Saltfjellet, 1/7 for stasjoner nord for Saltfjellet. Etter datoene for avslutning av varslene vil det normalt være liten fare for angrep av Håra engtege i grønsakkulturer.
Mer om Håra engtege finner du i Plantevernleksikonet
Korn og oljevekster
Brukerveiledning for varslingsmodeller
Blomstringsmodell i havre er utviklet av Anne-Grete Roer Hjelkrem, mens de øvrige modellene er utviklet av Oleif Elen.
Varsel for sjukdommer beregnes ut fra informasjon om været, art/sort, dyrkingsforhold og eventuelle angrep ute i åkeren. Ved å skrive inn en del informasjon om egen åker (åkre/felter) kan du her beregne varsel om fare for angrep. For sjukdommene byggbrunflekk og grå øyeflekk i bygg er det nødvendig at du har gjort noen opptellinger av angrep ute i åkeren (se skjema ) og veiledning før du starter varselberegning. For de andre sjukdommene beregnes varsel ut fra dyrkingsforhold og værdata.
Før du starter, kan det være greit å ha tilgjengelig informasjon om aktuell kornart/sort, sådato, fjorårets kultur, eventuell dato for pløying for aktuelle åkre/felter. Du trenger også å vite hvilken værstasjon som er aktuell for deg.
Ved seinere varselberegninger kan det være aktuelt å legge inn informasjon om sprøyting mot sopp (dato for sprøyting, hvilket preparat, dosering og på hvilket stadium sprøyting er utført).
| Kultur | Sjukdom | Informasjon som er grunnlaget for beregning av varsel |
|---|---|---|
| Vårhvete | Bladflekksjukdommer | Værstasjon, sådato, sort, forgrøde |
| Vårhvete | Mjøldogg (under uttesting) | Værstasjon, sådato, sort, antall angrepne blad |
| Høsthvete | Bladflekksjukdommer | Værstasjon, sådato, sort, forgrøde |
| Høsthvete | Mjøldogg (under uttesting) | Værstasjon, sådato, sort |
| Bygg | Byggbrunflekk | Værstasjon, sådato, sort, antall angrepne blad |
| Bygg | Grå øyeflekk | Værstasjon, sådato, sort, antall angrepne blad |
| Havre | Blomstringsmodell for DON i havre | Værstasjon og sådato |
| Oljevekster | Storknolla råtesopp | Værstasjon, sådato |
Bladflekksjukdommer i vår- og høsthvete (dominerende sopp: Parastagonospora nodorum)
Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@nibio.no
Skadegjører(e): hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk (Parastagonospora nodorum, Zymoseptoria tritici og Pyrenophora tritici-repentis)
Modellbeskrivelse
Om modellen
Modellen for bladflekksjukdommer i korn er en regresjonsmodell, lagret av Dr. Oleif Elen i 2005 og er basert på en hvetebladprikk modell fra Hansen et al (1994). Modellen beregner to funksjoner, en som viser utviklinger av sjukdom (prosent bladareal angrepet) og en som viser økonomisk terskelverdi for sprøyting. Sjukdomsfunksjonen korrigeres av resistens, jordarbeiding, vekstfølge, sprøyting og evt. med observerte data. Værdata fra NIBIOs automatiske værstasjoner, nedbørsdata fra egne observasjoner og 5 dagers prognoser fra Meteorologisk institutt benyttes for å kjøre modellen. Antall dager med nedbør >1mm for de siste 30 dagene før beregningsdato, og sum nedbør i mm for 30 dager i perioden 40 dager før beregningsdato til 10 dager før beregningsdato er de viktigste faktorene i modellen.
Modellberegning starter 7 dager etter sådato for vårhvete, og når jordtemperaturen passerer 5C om våren for høsthvete. 10-dagers værprognoser blir brukt i modellen. Brukeren kan sette inn antall angrepne blad og antall registrerte blad totalt. Det anbefales å registrere 100 blad.
Modellen korrigerer startverdiene for de enkelte sjukdommene med en verdi beregnet på grunnlag av jordarbeiding, sort og vekstskifte: (startverdi*korreksjonsverdi). Funksjonen beregner akkumulert prosent angrepet bladareal den aktuelle dagen. Sprøyting kan registreres, og er integrert i sjukdomsfunksjon.
Tolking av varsel
Grafen viser risiko for sjukdomsutvikling basert på aktuelle vær- og vekstforhold, og sjukdomsutvikling ved normale værforhold resten av sesongen. Når grafen av sjukdomsfunksjonen krysser terskelkurven, er det anbefalt å sprøyte for å unngå økonomisk skade. Hvis risikoen er høy, er det viktig å gå ut og se hvordan åkeren står og å vurdere avlingspotensialet, før du sprøyter. Varselet nedenfor anbefaler sprøyting 5/6. Modellen gir ikke anbefaling om valg av sprøytemidler eller doser.
Artikler som beskriver feltforsøk for å teste modellen for bladflekksjukdommer i vårhvete:
Grå øyeflekk
Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@nibio.no
|
|
 |
|
| Foto: Erling Fløystad | ||
Varslingsmodellen
Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for grå øyeflekk med meteorologiske data som grunnlag og det er nødvendig å legge inn data for angrep av sjukdommen for at varselet skal beregnes (telle opp hvor mange blad av 100 som har grå øyeflekk). Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde, luftfuktighet og temperatur.
Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.
Sesongstart
Varsling for grå øyeflekk starter fire uker etter såing og er avhengig av at sjukdomsdata blir lagt inn av brukeren.
Tolking av varsel
Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes.
I tabellen som ligger nedenfor diagrammet er det samme framstilt på en annen måte. Grønne ruter viser at forventet angrep er mindre enn terskel. Når ruta er rød bør sprøyting med soppmiddel vurderes.
Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:
Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare
Les mer om grå øyeflekk i Plantevernleksikonet
Blomstringsmodell i havre
Kontaktperson: Ingerd Skow Hofgaard ingerd.hofgaard@nibio.no
I de senere år er det registrert en økende forekomst av deoxynivalenol (DON) i norskprodusert korn. Dette mykotoksinet (soppgift) produseres av Fusarium graminearum og Fusarium culmorum - sopper som forårsaker kornsjukdommen «aksfusariose». Risikoen for aksfusariose og utvikling av DON i korn øker særlig ved fuktig vær i kornplantenes blomstringsperiode (se tabellen nedenfor).
Fungicid-behandling under blomstring av kornet har vist seg i gjennomsnitt å halvere forekomsten av DON i høsta korn. I Norge er Proline og Delaro (virksomt stoff protiokonazol) godkjent brukt til bekjemping av aksfusariose i korn.
Aksfusariose- beregning av blomstring i havre
([Aksfusariose.gif], kommer snart)
Tabellen viser antatt risiko for utvikling av deoxynivalenol (DON) i korn. OBS! Mais som forgrøde gir betydelig økt risiko. Tabellen er hentet fra Bioforsk TEMA nr 5 2013.
NIBIO ønsker å kartlegge hvilke vær- og dyrkingsforhold som øker risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn. For å kunne gjennomføre dette har vi behov for et stort datagrunnlag. Vi setter derfor stor pris på om havre og hvetedyrkere kan registrere dyrkingsopplysninger for innleverte kornpartier (korndata.no)
Byggbrunflekk
Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@nibio.no
Varslingsmodellen
Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for byggbrunflekk med meteorologiske data som grunnlag og det er nødvendig å legge inn data for angrep av sjukdommen for at varselet skal beregnes (telle opp hvor mange blad av 100 som har byggbrunflekk). Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde og - hyppighet.
Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.
Tolking av varsel
Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes. I tabellen som ligger nedenfor diagrammet er det samme framstilt på en annen måte. Grønne ruter viser at forventet angrep er mindre enn terskel. Når ruta er rød bør sprøyting med soppmiddel vurderes.
Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:
Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare
Les mer om byggbrunflekk i Plantevernleksikonet
Storknolla råtesopp i oljevekster
Varslingsmodellen
Soppsjukdommen er forårsaket av Sclerotinia sclerotiorum og S. subarctica i Norge.
|
Foto: S. A |
Foto:J. Razzaghian |
Modellen for storknolla råtesopp gir beslutningsstøtte til å vurdere kjemiske tiltak basert på en infeksjonsverdi som er basert på et poengsystem. Brukeren må svare på flere spørsmål om faktorene som er relatert til økt smittefare. Faktorene inkluderer plantenes utviklingsstadium, hvor lenge det har vært siden det ble dyrket oljevekster på arealet sist, angrepsgrad sist det ble dyrket oljevekster og nedbør de siste 14 dagene (nedbørdata registreres manuelt, eller hentes automatisk fra nærmeste værstasjon)
Tolking av varsel
Fare for angrep gis som lav, middels eller høy. Bruker må da evaluere eventuelt sprøytebehov basert på sjukdomsrisiko, avlingspotensiale og forventet avlingstap dersom feltet ikke blir sprøytet.
Inndata: Plantenes utviklingsstadium, hvor lenge siden sist det ble dyrket oljevekster på arealet, angrepsgrad siste år det ble dyrket oljevekster, tetthet i bestandet nå, vanning og nedbør de siste 14 dagene.
Referanser
Twengström, E. Sigwald, R. Svensson, Yuen, J., 1998. Forecasting Sclerotinia stem rot in spring sown oilseed rape. Crop Protection, 17:405-411.
Kontaktpersoner: Andrea Ficke (andrea.ficke@nibio.no)
Lenker til mer informasjon
https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/473/
Mer om Storknolla råtesopp finner du i Plantevernleksikonet
Kontaktperson: Andrea Ficke andrea.ficke@nibio.no
Skadedyr i korn og oljevekster
Rapsglansbille
Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@nibio.no
Ansvarlig for resistensvarsel: Nina Svae Johansen nina.johansen@nibio.no
Om rapsglansbille
Les mer om rapsglansbille i Plantevernleksikonet. og i artikkelen Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2018.
Resultater fra tidligere års resistensvarsler finner du her: 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016
Skadeterskel - registrering av rapsglansbille i åker
Ved å registrere antall rapsglansbiller i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kulturen, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. Ofte er det mest biller i kanten av åkeren, så sjekk også plantene innover i åkeren. Du kan gjøre opptellingen slik: Tell opp biller på minst 50 tilfeldig fordelte planter. Ta første opptelling i kanten av åkeren. Gå deretter i en rett linje innover i feltet. Stopp med 10 meters mellomrom og plukk 5 planter ved hvert stopp. Hvis du rister plantene over en lys plastboks eller liknende er det lett å telle opp antall biller.
Følgende skadeterskel brukes:
| Plantestadium | Antall rapsglansbiller |
|---|---|
| Tidlig knoppstadium | 0,5-1,0 i gjennomsnitt per plante |
| Middels tidlig knoppstadium | 1-2 i gjennomsnitt per plante |
| Sent knoppstadium | 2-3 i gjennomsnitt per plante |
Havrebladminerflue
Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@nibio.no
Les mer om havrebladminerflue i Plantevernleksikonet og i artikkelen Når skal jeg bekjempe havrebladminerflue? (Samvirke nr 4 2009, s 52-53)
Registrering av skade i åker
Tegningen nedenfor viser 10%, 20%, 30%, 40% og 50% skade på havreblad forårsaket av havrebladminerflue.
Kornbladlus
Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@nibio.no
Om bladlus
Bladlus er små insekter med eggformet kropp, tynne bein og to rørlignende utvekster (kalt ryggrør) på ryggsiden av bakkroppen. Det forekommer både vingete og uvingete individer. På korn er det først og fremst havrebladlus og kornbladlus som har økonomisk betydning. Begge artene er utbredt over hele landet. Mer informasjon finner du i Plantevernleksikonet, og i artiklene Bladlus på korn (Grønn kunnskap e, Vol.7 Nr. 104 2003), og i Norsk landbruk 06/08.
Skadeterskel - registrering av kornbladlus i åker
Ved å registrere antall kornbladlus i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kornet, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. I praksis foregår dette ved registrering av antall kornbladlus på plantene i en diagonal over feltet (100 m). Man teller antall bladlus per plante, eller observerer om det er kornbladlus eller ikke, på 100 planter eller strå fordelt på 20 steder. Det registrerte antallet kornbladlus sier noe om faren for skade i kornåkeren og behovet for bekjempelse. Følgende skadeterskel brukes:
| Plantestadium | Antall kornbladlus |
|---|---|
| Ved skyting | Mer enn 3 bladlus per strå eller 60 % av stråene med bladlus |
| Ved avsluttet blomstring | 10 bladlus per strå eller 90 % av stråene med bladlus |
| På melkestadiet | 15 bladlus per strå eller 95 % av stråene med bladlus |
| Bare de bladlusene som sitter på flaggbladet og i akset regnes med | |
Havrebladlus
Kontaktperson: Annette Folkedal Schjøll annette.folkedal.schjoll@nibio.no
Skadeterskel - eggregistrering på hegg om våren
Havrebladlus har tvungent vertskifte mellom hegg som vintervert, og korn og gras som sommerverter. Ved å registrere bladlusegg på hegg, er det mulig å gi en prognose for angrep av bladlus i kornåkre kommende sesong. I praksis foregår dette ved at egg på knopper/innsamlede kvister telles. Det registrerte antallet egg gir indikasjon på mengden bladlus i området kommende sesong, og dermed faren for skader i kornåkre. Følgende skadeterskel brukes:
| Antall egg pr 10 knopper | Fare for skader på grunn av havrebladlus |
|---|---|
| 0-1 egg | liten fare |
| 2-5 egg | middels fare |
| Mer enn 5 egg | stor fare |
Innsamling av heggekvister gjøres av Norsk landbruksrådgiving og NIBIO. Registrering og telling av bladlusegg gjøres av NIBIO i februar. Resultatene blir publisert etter hvert som de er klare.
Resultatene fra eggtelling i 2018 finner du her...
Resultater fra tidligere års tellinger finner du her: 2017 2016 2015 2014 2013 2012
Skadeterskel - registrering av havrebladlus i åker
Ved å registrere antall havrebladlus i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kornet, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. I praksis foregår dette ved registrering av antall havrebladlus på plantene i en diagonal over feltet (100 m). Man teller antall bladlus per plante, eller observerer om det er havrebladlus eller ikke på 100 planter eller strå fordelt på 20 steder. Det registrerte antallet havrebladlus sier noe om faren for skade i kornåkeren og behovet for bekjempelse. Følgende skadeterskel brukes:
| Plantestadium | Antall havrebladlus |
|---|---|
| Busking | Mer enn 5 bladlus per strå eller 60 % av stråene med bladlus |
| Skyting | 10 bladlus per strå eller 85 % av stråene med bladlus |
| 1-2 uker etter skyting | 15 bladlus per strå eller 95 % av stråene med bladlus |
| Bladlus på hele planten regnes med. Dette er spesielt viktig på buskingsstadiet - sjekk helt nederst på planten! |
Ugras i korn
Beslutningstøttesystem for ugrassprøyting i korn uten eller med gras/kløver gjenlegg. Dette er et dansk system tilpasset norske forhold i samarbeid med Aarhus Universitet.
Applikasjonen startes her ..
Dokumentasjon på dansk finnes her:
|
Kontaktpersoner: |
Jan Netland jan.netland@nibio.no |
|
|
Kirsten Tørresen kirsten.torresen@nibio.no |